Rensing av PC

Siden jeg er utdannet innen IT, får jeg får mye spørsmål om rensing av PCer for å få de til å gå raskere både å starte opp og bruke.

Her er noen enkle grep for å få maskinen til å snurre litt raskere:

Enkelt!
Last ned Ccleaner og kjør rensing:
www.piriform.com/ccleaner

Sjekk om du har fått virus/malware med malwarebytes:
www.malwarebytes.org

Avansert!
Flytt filer fra profilen din!

Du kan sjekke hvor stor profilen din er ved å høyreklikke på "Datamaskin" >Egenskaper > Avanserte systeminnstillinger og under fanen "Avansert", klikke på "innstillinger..." under brukerprofiler. Dersom denne er større enn antall GB med RAM installert på maskinen bør du forminske størrelsen på profilen din.

Det er 2 måter å gjøre dette på:

• Slett filer fra "Dokumenter", "Bilder", "Filmer", "Nedlastninger", osv. som ligger på biblioteket ditt. Du mister da disse filene, så dette anbefaler jeg ikke å gjøre.
• Flytt lokasjonen som du lagrer filene dine. Høyreklikk på mappen du vil flytte, gå til "Egenskaper" og under fanen "Plassering" endrer du filbanen til "C:\[navnet på mappen]. På spørsmål om du vil opprette mappen, klikker du Ja. Og på spørsmål om du vil flytte filene, klikker du ja. Det vil ta en liten stund å flytte filene.

Restart maskinen og kjør Ccleaner en gang til. Da vil maskinen begynne å oppføre seg raskere.

Lykke til :)

Videooverføring av UKM 2013 fra Herøy Kulturhus

Vi har da fullført enda en suksessfull sending med video-utstyret til Herøy Kommune. Denne gangen var det UKM 2013 som stod på plakaten. Det ble streamet via tjenesten ustream. Det ble ikke gjort opptak da vi enda ikke har opptaker på utstyrslisten.

Utstyret:
Herøy Kommune har følgende utstyr:
BlackMagic Design ATEM Television Studio (Mer finner du her)
2 x HP Probook med i5 CPU for redigering og sending
2 x Sony HXRMC50U
1 x Panasonic HD kamera (Kan finne modell senere for interesserte)
1 x GrassValley ADVC-HD50 HD streaming boks.
2 x HDMI til SDI converter (Finner ikke modell/link)
1 x Benq G2420HD skjerm
4 x HDMI extendere fra ATEN
1 x HDMI Splitter fra ATEN
1 x Thompson modem
1 x ZyXEL switch

I tillegg så er der alt av kabler vi trenger for å få koblet utstyret, der i blant 2 50 m SDI kabler, 2 x 50 m strømkabler, mange HDMI kabler og nettverkskabler.

Dette utstyret er det meningen at både ungdom og voksne skal bruke. Dersom noen ønsker å bruke dette utstyret til konserter og arrangement i Herøy Kommune, kan de ta kontakt, enten med meg, eller med kulturavdelingen i Herøy Kommune.

UKM 2013:
Vi hadde gjennom hele konserten, dialog med pressen som ble oppdatert med både bilder og program som de la ut på sine sider. Vi var 5 stykker som stod bak kameraproduksjonen. Carl Henrik Moltumyr stod for redigeringen, Kent Remøy, Halvdan Endresen Thorseth og Remi Andre Eide styrte kameraene og jeg stod for det tekniske. I løpet av de 2 dagene vi holdt på jobbet vi ca. 12 timer, og vi var rimelig gåen når vi var ferdig på Lørdags kvelden.

Dette var programmet:

1. Andreas Notøy - Piano
2. Pia Rogne Notøy - Song
3. Sara Andrine Vestavik og Torine Kopperstad - Fiolin
4. Anne Marte Torvholm - Litteratur
5. Torill Hatløy Osdal og Andrea Marie Skram - Song og el-piano/song
6. Nils Arne Myklebust - Slagverk
7. Emma Nærø Pettersen - Song
8. Torine Gundersen - Song
9. Julie Almestad Sævik - Song
10. Even Sævik - Song

11. Emilie Haugum, Sara Marie Haugum og Vilde Bjørbekk - Song og piano
12. Melanie Moltu, Amanda Tarberg og Sofie Lovise Lillestøl Hansen - Song
13. Brassnucle's: Amin Bukatu, Tobias Huldal - Song og rapp
14. Dundersalt: Bjørnar Torvholm Sævik og Tarjei Skjærset - Film
15. 4 crew: Lisa Bendal, Christine Grace Moltu, Eirik Huldal og Pia Rogne Notøy - Dans
16. Amalie Bøe Opsal og Andrine Berge - Song / Kor
17. Maria Utseth Stave - Song
18. Andrine Berge - Song
19. Emilie Haugum og Julie Piroska Kerek - Song og flygel
20. Tobias Torvholm Sævik - Song/Gitar

21. Talina Sætre Leikanger - Song
22. Sara Marie Haugum og Emilie Haugum - Song/gitar og song
23. Dusty Boots: Veronica Myklebust og Håvard Gjersdal - Song og Gitar/Song.
24. Mads Jacob Utseth Stave, Tobias Torvholm Sævik - Song/piano og song.

Utstilling:
Melanie Moltu - Foto
Marie Lovise S Kleppe - Kunst

Programleiarar:
Bjørnar Torvholm Sævik, Anne-Marte Torvholm Sævik, Sara Endresen, Sofie Fylling Salvatierra og Marie Lovise S Kleppe

Sunnmørsposten hadde ikkje mindre enn 3 sider om UKM i Herøy:

SMP1
SMP - Bildeserie
SMP - Video

I tillegg hadde Herøynytt 3 sider:

Herøynytt 1
Herøynytt 2
Herøynytt 3

De hadde også en side med link til selve streamingen.

Resultatet av streaming: ca. 110 seere på en gang, og totalt 1117 views
Vi må si oss godt fornøyd med det, med tanke på at media ikke fikk nyss om dette før det var ca. 30 minutter igjen før showet :)

Sunnmørsposten's video fra UKM 2013 - Herøy

Treg blogg

Ja, jeg vet det... Dette er en utrolig treg blogg med tanke på nye innlegg, men jeg skal prøve å få mer tid til denne nå fremover slik at denne blir litt mer "lesbar".

Hva er nytt?

Det nye siden jeg oppdaterte bloggen sist, er at jeg har kjøpt meg ny bil, etter at den gamle traveren av en Vectra, etter ca 280k kilometer, tilslutt sa takk for seg og gikk på dynga... Det ble en 2008-modell BMW 318D med m-tech styling, både innvendig og utvendig. Kjekk bil å ha, da den både er sportslig og behagelig å kjøre, og midt i blinken for meg.

Jeg har i tillegg sluttet hos ARG Data i Volda, og blitt ansatt hos XPRO Marine som IT konsulent på heltid. Dette førte igjen til at jeg flyttet på meg fra Volda og tilbake til Fosnavåg.

Så for å oppsummere:

Ny jobb, Ny bil, Ny leilighet = Nytt liv :)

Filmkveld

Det er kjekt å kunne invitere til filmkveld når en har så snille søskenbarn i bygda :-)
På menyen i kveld: The Adjustment Bureau.
Det er heller ikke feil med Pepsi Max på bordet..

Det er enkelte dager jeg lengter tilbake til tiden på sjø.

Da jeg var 16 dro jeg på sjø på en reketråler som het Olympic Prawn. Jeg var borte i 7 uker, og fikk mitt livs hittill største vekker, hva arbeidslivet angår, i hvertfall. Jeg ble “kastet ut i det” og det var forventet at jeg skulle kunne det meste, selv om de andre karene ombord sa at de ikke gjorde det. Strenge rettelser (les: kjeft) var dagligdags, og en veldig hard rutine med 6 timer på vakt, 6 timer av vakt, ble startet.

De 2-3 første dagene var verst. Jeg hadde lugar nede på samme dekk som trålposen ble dratt inn på, og sammen med slingring og rulling når vi steamet fra Tromsø til Jan Mayen, gjorde at det var veldig mye lyd på lugaren min. 6 timers vaktene var greie no de, men den første uken var dette ikke noe jeg klarte å venne meg til. Jeg fikk lite søvn (trodde kroppen i hvert fall), og når en kombinerer det med hard fysisk jobbing 10-15 minutter etterpå så fikk kroppen et slags sjokk. Og når du i tillegg bare har de 10-15 minuttene på å få i deg frukost/middag/kvelds og annen mat, så er det ikke rart at kroppen føles litt uggen når en våkner.

Men etter at de verste sjøsykedagene (2 dager) hadde lagt seg, så ble jeg stødig på dekk. Jeg kom inn i rutinene ganske fort, og gjorde en såpass god jobb at de “strenge rettelsene” forsvant etter hvert. Jeg var “halvløting” noe som tilsier at de verste jobbene gikk til meg. Jeg fikk oppgaven om å gå opp på neste dekksnivå å ta løs stroppene som ble festet rundt trålene, og kaste disse ned til de som skulle feste de igjen. Stroppene alene var på rundt 10-12 Kg, og når disse i tillegg skal kastes ca 10-15m bortover og ned til de som står under, så var ikke dette drømmejobben på dekk. Men jeg ble sterk av dette. Når vi var ferdig med å hale inn første delen av trålen, så kom vi til trålposen. Første gang jeg så dette monstrumet, så var jeg sikker på at vi hadde fanget en rød kjempe-blekksprut. Første kastet var bra, så posen var stor! 10-12 tonn med reker på første kast skulle tilsi ca. 2-3 timer med monotont, statisk, kjedelig arbeid i fabrikken. Som halvløting, fikk jeg selvfølgelig jobben med å plukke bort småfisk, småstein og skjell som hadde kommet opp sammen med rekene. Dette skulle vise seg å bli den kjedeligste jobben på hvert eneste skift. De første 2 gangene var vi 2 stk som plukket ut fisk, småstein og skjell, men etterhvert som tiden gikk, og vi fisket jevnt og trutt, så gikk det såpass lang tid at det andre skiftet hadde kommet ned i fabrikken, og kunne ta over.

Av og til, når vi ikke fikk så voldsomt mye (5-7 tonn), så kunne vi oppleve at vi våknet, dro trålen, var i fabrikken, og fikk stuet i kjølerommet på 5-6 timer. Da rakk vi akkurat å bli ferdig med arbeidet, og 10 minutter på sofaen før neste skift kom. Andre ganger, da vi fikk splitt i trålen, så var det brekkvakt, og gjerne 12-18 timers vakter avhengig av hvor mye som var splittet. Men de vanligste brekkvaktene var på rundt 2-3 timer. Da ble skiftet gjerne 9 timer, før vi fikk sovepause på 3 timer, for så å være på i 6 timer igjen. Det var et slit, men jeg lærte i hvert fall å ta “power-naps”.

Dagene ble til uker, og uker ble plutselig til en måned. En måned til havs, og bare på godværsdager, så vi noe til Jan Mayen. Det ble gjerne litt for mye for en 16-åring, men tennene måtte bites sammen, for her skulle det bli fisker av guttungen!

Jeg jobbet på meg “gjø” (som det heter så fint på gammel-dialekt der jeg kommer fra), som på godt norsk vil si en kraftig senebetendelse i høyre armen, og litt mildere i venstre. Dette kom av det statiske arbeidet med plukkingen av småfisk, stein og skjell. Men det var ikke snakk om å ta det rolig, eller medesin, eller bandasje... Det var for pingler! Nei, det beste jeg kunne gjøre, iflg. En av gamlekarene, var å jobbe det av seg. Du kan si at dette rådet ikke var av de beste... Men som nevnt tidligere lenger oppe: Guttungen skulle bli fisker!

Det var bare en ting som jeg misslikte mer enn å plukke småstein, nemlig å ta på meg tjukke-kjeledressen, og gå ned i “rommet”. Fryserommet er et digert rom med “binger” for å skille rekekassene. I dette rommet var det plass til rundt 550-600 tonn med reker, og alt skulle stables skikkelig slik at minst mulig kasser ble ødelagt når vi steamet til land for å levere. Da måtte de stå i en egen “lås”. Dersom du ser for deg en murvegg, så har du prinsippet på hvordan dette ble stablet. Etterhvert som ukene gikk, så fikk vi dekket de bakre bingene opp til ståhøyde. Det var grusomt kjedelig, men på en annen side, så fikk jeg mye tid til å tenke. Så jeg gikk og tenkte på filmer jeg hadde sett, på ting jeg hadde lest, venner og familie, osv. Jeg husker at filmen Fast and the Furious hadde kommet ut en stund før jeg drog på sjø og så den mange ganger. Såpass mange ganger, at jeg kunne huske replikker og scener fra filmen. Så mens jeg gikk frem og tilbake fra transportbåndet og lokasjonen der neste rekekasse skulle være, så “såg” jeg den filmen i hodet opptil flere ganger. Egentlig en grei måte og holde hodet i gang, og ikke legge seg ned å synst synd på seg selv.

Når vi endelig fikk beskjeden om at vi skulle steame til land, så jublet jeg villt, inni meg. Smilte fra øre til øre, og var bare gla for at det hele var over. Men det var også litt rart. Kroppen og hodet hadde blitt vant til den daglige rutinen. Jeg var blitt fysisk sterkere, og kunne arbeidet mitt godt. Men det var egentlig like greit, for vi var nesten tom for proviant, fuel var nesten brukt opp, Donald pocketene holdt bare den første uken, og alle filmene var sett. Musikken som jeg hadde brendt til turen, var hørt ferdig, så det var like greit at turen var over. Før en båt legger til havs (Skal steame mellom feltet og havn), så må alt på dekk sikres, fabrikken må vaskes, og interiøret må også skrubbes. De som gikk på full “lott” fikk oppgaven med å vaske fabrikken, mens jeg og den andre halvløtingen ble satt til å vaske alle skott, dørk i alle ganger og felles oppholdsrom. Dersom du har vasket før og vet hvordan det gjøres, så har du ikke gjort det! Da må du ta en tur på sjø og oppleve “extreme-vasking”. Tenk deg at du skal vaske alt rundt deg når båten ruller og går opp og ned, i 15-16 knop fart, alt i en og samme bevegelse. Det er ikke lett!! Jeg og den andre halvløtingen delte oppgaven mellom oss på hvert vårt dekk. Men garderoben og vaskeromet tok vi sammen (Der var det skrubbing med stålull som var eneste løsningen). Etter 10-12 timer, da vi var ferdige med å vaske, fikk vi den lengste pausen vi hadde hatt på turen. Ca en hel dag! Denne dagen brukte alle til å slappe av, både i lugarene og i fellesrom. De siste 2 timene før vi la til kai var det pakking, og vasking av lugaren som stod for tur, og når vi endelig såg land så var det som om stemningen i båten lettet med flere tonn. I horisonten kunne vi skimte hessatoppen, og mottaket i Gangstøvika. Den herlige følelsen av å se fastlandet etter så mange uker på sjøen, er ubeskrivelig. Jeg husker enda at det første skrittet jeg tok var med høyre foten, min lillesøster, lillebror og pappa kom og hentet meg, og jeg fikk en god klem av søsteren min. Følelsen av å stå på fast grunn etter 7 uker til havs var overveldende, og rar. Ombord så var det tid lossing og båten ble invadert av en hær av folk som åpnet skalkede luker helt ned til fryserommet. De begynte på jobben med å rive ned “murveggen” vi hadde laget, men jeg kunne ikke brydd meg mindre akkurat der og da. Jeg ville bort fra båten så fort som mulig!

Det rare er at etter bare 3 dager hjemme så lengtet jeg tilbake på sjø! Jeg begynte på skolen i Ålesund, men jeg hadde lyst på sjø igjen. Sommeren etter drog jeg nok en gang på sjø, men denne gangen var jeg lovt bare 4-5 uker (Dette ble til 6,5 uker) og etter denne turen fikk jeg nok. Da ble fiskeren landkrabbe!

Kommentarer

Kommentarfeltet er nå åpnet for alle :)

Vi mister humoren...

Her en dag så jeg et program om morsomme dyr på Animal Planet. Dette er noe av den dårligste humoren jeg noensinne har sett!! For hvert åndsvake bildeklipp av katter som løper etter lyset av en lommelykt, til hunder som bader og ender som FAKTISK KAN KVEKKE I KOR, lo programlederen like falskt hver eneste gang han fikk vist trynet sitt på skjermen. Et annet program av de som skal vere morsomme jeg tilfeldigvis svitchet innom på NRK1 var et engelsk sjult kamera-opplegg, som rett og slett plaget folk. Husker ikke helt hva det heter, men opplegget var som følger: Du setter en verdifull ting ut i det fri og venter til noen stakkas småtyver kommer å får øye på dette. Deretter skremmer folkene som lager programmet livskiten ut av folkene som tilfeldigvis fikk øye på akkurat den tingen. På det samme programmet hadde de en bil, ”lett tilgjengelig” som skrek ”STJEL MEG” til unge tyver. Ikke bokstavelig, men som et symbol, liksom... Når de Stakkars ungdommene kom inn i bilen, ble alle dører låst og det kom på et type ”gameshow” på monitoren inne i bilen. Slik ”humor” skal visst få folk til å gapskratte av latter, men jeg satt å så på som et stort spørsmålstegn.

Det er kanskje meg det er noe galt med, men jeg savner den gamle engelske humoren. Klassikere som Mr. Bean, Hotell i særklasse, Monty Python og Black Adder er sjelden vare nå til dags. Nedoverbakken til denne type humor, startet med ” ’Allo ’Allo” og fortsatte med ”Høy på pæra” og ”The Office”... Jeg var innom en side som har en viss index over alle sitcom som har kommet ut i england, og den listen er lang. Røfflig telt, ca. 800 serier!! Hvor mange kan du navnet på? Nå skal vi få nok av denne kjedelige humoren? Jeg vet desverre ikke svaret på dette. Hadde jeg visst det, hadde jeg sikkert vert millionær nå J. Nei, gi meg tilbake gode gamle Benny Hill, Hitchikers Guide To The Galaxy – The series og Red Dwarf (som er noe av det mest hysteriske jeg noensinne har sett!!!!) Det var kvalitetshumor. Men dersom du ser på tallet 800. Det er så mange serier som har kommet fra de britiske øyer siden 1960 tallet. Det er vanskelig å lage nye vitser til alle disse 800 seriene. Jeg har ikke nøyaktig tall, men jeg regner med at det er ca 50-100 vitser i en slik episode. Gjennomsnittet på episoder er vel rundt 20. Viss en da tar gangestykket: 50-100 vitster · 20 episoder · 800 har du tallet: 800.000 – 1,600.000  vitser totalt!!!! Så jeg synst litt synd i de stakkars folkene som jobber med å finne på nye vitser. Det er ikke annet å vente enn at humoren daler da.. Alt er jo tatt!!!